Sigurd Felde
Fjellførar
Sigurd Felde er født og oppvokst med fjellet som lekeplass. Med mer enn 20 års erfaring som geolog og Tindevegleder (UIAGM/Nortind), har han også gjort fjellet til sin arbeidsplass. Til daglig jobber den trivelige vestlendingen som fjellførar.
Favorittstad
– Er veldigt vanskelegt å plukke ut ein bestemt stad, men ein plass som har gjett meg særdeles sterke opplevingar opp igjennom åra, frå mine første turar i alpint terreng, til idag og no som «kontorstad», er Hurrungane i Vest-Jotunheimen.
– Dei villeste fjella i landet, som lett kan konkurrere med alpane når det kjem til størrelse og mulighetar. Gjer forsatt nye turar her, sjølv om dette er det fjellområdet i Norge som er mest brukt og har lengst tradisjon for bratt friluftsliv. Men, området er også godt egna for moderne friluftsliv, der fast hel har blitt ein meir og meir vanleg måte å leike seg i fjella på. Nye tider, men dei fjella her går aldri av mote, blir aldri kjedelige. Overaskar meg stadigt.
Førstebestiger
Sigurd har stor forkjærlighet for det å finne vegen selv gjennom førstebestigninger, gå nye turer og finne nye nedkjøringer. Han har kjørt ski på alle verdens kontinenter og kan skryte av (men det gjør han aldri) flere førstebestigninger i Canada, Pakistan og Patagonia.
Favorittaktivitet
– Det bratte friluftslivet har alltid hatt ein sterk dragning på meg. Dette med å utsforske det ukjente, gå mot grensa, kanskje over, for so å finne ut at grensa kan flyttast. Beherske elementa, vere i balanse i ein utfordrande situasjon der både veir og terreng setter ein på prøve. Om det er ski eller klatring er bestemt av veiret den dagen. Plukkar frå øverste hylle etter forholda. Ingenting slår ein god klatretur, og ingenting kan måle seg med ein fantastisk skitur i perfekt snø.
Imponerende merittliste
+ Ama dablam
+ Første forsøk på K2 (2005)
+ Trollveggen på vinter
+ Vettisfossen
+ Pawar Himal (førstebestigning)
+ Fitz Roy, Patagonia
+ Great Trango Tower
Kvardagaeventyret
– Når det gjelder eigne turar har det forandra seg oppover åra’s løp. Tidlegare der tid ikkje var ein begrensa ressurs, kunne turane vare i månedsvis, noko eg verkelegt likte. Komme skikkeligt inn i turbobla og bli der. Idag er det kvardagaeventyret som gjelder. Å kunne levere i barnehagen, stikke ut med ein god tur ven, finne ei ukjøyrt side, leike Aksel Lund Svindal nedover, rekke barnehagen før stengetid, børste snø av frå skuldrane for so og bli møtt av dei herlegaste ungane.
